Blast from the past

Det var nå nylig dette bildet kom meg i hende. Som et kaldt pust fra fortiden minnet det meg på fremtiden. Og det er fremtiden det leves for nå, i motsetning til i fortiden da det levdes i nåtiden, eller riktigere datiden. Jeg tok 'carpe diem' litt for seriøst, tydeligvis. Bloomingdales, American Apparel og Footlocker - skam dere! Det ække sånt en kommer seg til Firenze med.

Budsjettimert?

Svimmelhet kan oppstå ved å gå forbi skohyllen på Sole Service, magen kan til tider bli ekstra ømfintlig om niste er glemt, det kan også i enkelte tilfeller oppleves forsterkede lys- og lydinntrykk  - spesielt når det handler om kjøp, salg og service. 

"Jeg har funnet et driiiitkul klokke!" Dama foran meg på trikken har perfekte lyse striper i et langt, slett og fint hår. (Egentlig foretrekkes generelt krøller, men rart hvordan følelsene bare mikser seg sammen og lurer meg til å tro på ting som ikke er sanne nå som jeg lever på grensa. Kalles også hallusinasjoner.) Hun snakker i telefonen med "vennen".  "Næh?! Seriøst?! Den jeg har lyst på er Tag Heuer, sånne diamanter på. JA! Kødder du?" Hun er tydelig overrasket og vrir seg litt utilpass i trikkesetet. "Vennen" i andre enden hadde sett seg ut samme klokke.  "Ja, det er min julegave til meg selv i år. Det har jeg bestemt meg for. M-m, den koster sånn 20 tror jeg." Nå vrir jeg meg utilpass. TJUE?! Kroner?? TUSEN?! Nei, jeg har aldri! Kalkulatoren på mobilen regner frem til at jeg måtte ha spart i nesten et helt år - omtrent 286 dager uten mat og drikke. 

Og når vi er inne på det. Her en dag fikk jeg en bestilling på jobb nede på brygga i Oslo; en dagens kaffe. Også en kylling/pesto sandwich. 18 + 52 = 70. Rart hvordan enkle ting kan få hodet til å henge og gråten til å sprenge bak hornhinnene. Diagnose: budsjettimert. Symptomer: kvalme, svimmelhet, ømme muskler, hallusinasjoner og en spesiell trang til å regne ut opplevelser, materielle gjenstander og måltider til dagsbudsjett. Spesielt utsatte: arbeidende studenter med svært høye forhåpninger for fremtiden.

Bursdag på budsjett

Kjipt når budsjettlivet går utover andre enn Live. Men med litt pappruller, noen stoffbiter og et par tusjer kommer vi nok gjennom i år også. Skulle gjerne hatt meg en økonomisk rådgivningstime med L før dagen hennes, men da mister jo hele bursdagskonseptet litt av sjarmen. Ok, jeg er på egne bein i dag - Gratulerer, L!

Friends with money and brownies

Har alltid visst at jeg har gode venner. Og nå skulle jeg få vite det enda bedre. Anni booket meg for lenge siden til bursdagsmiddag helgen før dagen, ikke helt uvanlig da hun er en god planlegger. "Look hot and smell nice! You and me :)" fikk jeg på SMS dagen før. Gleda meg skikkelig til god middag med god venn, og ingen penger brukt i to dager før betyr to glass vin til middag på lørdag. Men de pengene kunne jeg spart meg for. Overraskende sto de søte tett sammen på kjøkkenet til Anni og sang bursdagssang når jeg rundet hjørnet. Prosecco, brownies og bruschetta. Aioli, rosé og rødt. Helt fantastisk! Jeg trenger ikke lenger en varm jakke, for oppmerksomme Lena og Cecilie hooka meg opp med en bra en - vin fikk jeg også masser av. Både på flaske og i glass. Blomster og pai sikret Karoline meg med, mens te og andre tilfredsstillende saker fantes i esken fra Anni, Stine og Karoline. Det var ikke måter på. Å leve på budsjett går bra det, hvertfall når man har gode venner (som tydeligvis ikke gjør det). Tusen takk for at dere er fantastiske, lommeboka bukker, neier og snur seg omkring, også.

Apropos brownies. Lena hadde et par ekstra som hun blandet med is og krem - det bli'kke bedre på en sliten søndag. Som om ikke det var nok sto Cecilie ved grytene og freste indisk kylling. Jeg er målløs, faktisk. Bedre venner kan ikke finnes? Budsjett - in your face!

OK, vent litt..

Ibux: 45,-

Tyggis og halspastill; 30,-

På startlinja

- Det blir som om Dæhlie skal legge skia på hylla det her. Lena var både spent og urolig. Mest spent. 

- Men Live, var ikke det litt trangt da? Mamma ler over telefonen. Høyt og trolig mest urolig.

Da var det 1.oktober 2009. Der gikk det! Startskuddet. Jeg går til sentrum av Oslo og kjøper busskort. Tar ut NOK 500 og tviholder på dem. Det gjør jeg nå også, og klokka er snart 2300. Flaks! Spart sytti kroner til i morgen, eventuelt helga. Kan fort bli et par glass vin, det. For noe annet enn det og mat får jeg ikke bruke dem på.

Det hele startet vel for ikke så lenge siden - det er kanskje der problemet ligger. Dårlig planlegging er ikke min svakeste side. Jeg ville til Italia og lære italiensk. Først skulle jeg jobbe litt; må ha penger til å reise, bo, leve, og gå skole. Kanskje jeg bare skulle skaffe meg jobb der? På kafé. I Firenze, altså. De trenger jo folk som snakker engelsk liksom. Men først bør jeg kanskje kunne språket.. Jeg kan litt, men de frasene jeg kan best egner seg dårligst i møte med potensielle kafékunder. Og egentlig alle andre, nye mennesker. Da kunne jeg trenge et halvt år med lavt arbeidstempo og høy inntekt hver måned. Jeg lukket øynene og krysset fingrene, men intens jobbing og lavere inntekt enn ønsket var og ble min skjebne. Hm, rart? Jeg tenkte jo så hardt på det i sommer.

 Ja, så satt jeg der på kjøkkenet i Waldemar Dramasgate og var litt urolig. Hadde fått mindre lønning enn forhåpet og forventet og til og med ønskelig. - 9.000 NOK er det vi starter med. Lena har gjort dette før, det merkes på det bestemte toneleiet. - Hva har du i husleie? - 4.500. Det er som å spise sjokolade med papiret på, jeg får smaken på hele gleden men står igjen med bare halve av den. - OK. Hvor mye vil du spare da? Du får lønning i september, oktober, november, desember.. Og så vil du reise, ikke sant? - M-m.. Jeg må ha busskort og sånt, det blir kanskje rundt 500. Jeg må spare en del da, skal liksom flytte til et annet land. 2.000 NOK til sparing! Jeg får frysninger. Etter (Lenas) nøye beregninger blir det da 2.000 å leve for i oktober måned; 500 i uka; 70 på en dag. Rett over fattigdomsgrensa, med andre ord. - Se på det som sport, Live! Det her blir kult. Lena liker tydeligvis å se folk gjøre sport av ting de ikke kan. Som om Jens Stoltenberg skulle kjørt rally eller Røkke gått kunstløpskøyter. Ingen er særlig tjent med å se folk gjøre ting de ikke kan, ikke sant. Vi vil helst at Jens skal styre, liksom. Hvertfall nesten 50% av oss. Men som alltid finnes det unntak i regelen, og jeg er dette. Fordi det jeg ikke kan, det bør jeg kunne. Som for eksempel å vite (her følger selvfølgelig et helt tilfeldig eksempel) at  reiseforsikring er noe man må skaffe seg og som ikke bare er der. Så sparing, watch out! Jeg gjør sport a'rre og jeg ække redd for'e engang. Kanskje litt. Men tydeligvis liker jeg å leve på grensen. Denne gang; Live(t) på fattigdomsgrensen.

En smakebit på Lenas foreslåtte tiltak som iverksettes f.o.m NU;

- Berett omgangskrets om ditt budsjettliv. Å ha det gøy er gratis. Kino og diverse er lov, men da må du spare på FORHÅND. (Anse det som berettet! Like kjært som samtaler er penger inn på konto.)

- Planlegg middager, slik at diverse ingredienser kan brukes de neste dagene også. (Altså planlegge å spise middag hos forskjellige venner de fleste dagene i uka, og pass på å få med restene hjem?)

- Ikke bruk energi på fattigmannstanker. Tenk at dette er sport, og du er budsjettets Nadal. (Stønne hver gang jeg ikke bruker penger?)

Fortsatt litt på motvillig-stadiet, men på g. Kom på at jeg skal betale mobilregning. Og kunne kanskje trengt en varm jakke. Men hvem trenger vel det, når eg har arbeidshug og sparevit meir verdt enn pengar i banken?